Livet med lærlinger
Livet med Lærlinger
En Vinn-Vinn situasjon for bedrift, ansatte, elever og samfunnet?
Gjennom to år har en gleden av å ha en ungdom i bedriften som har som hovedoppgave å lære mest mulig om faget sitt.
En utfordring for alle parter, men de positive sidene er så dominerende at jeg anbefaler alle å prøve!
Hva skal til?
Bedriften Mat & Behag AS ble tidlig godkjent som lærlingebedrift for kokk- og servitørfaget.
Som gründer og bedriftseier i virksomhet som produserer, selger, leverer og serverer mat, syntes jeg det var viktig å bidra til å ivareta rekrutteringen til fagene som ga oss våre viktigste medarbeidere.
Den første lærlingen fikk vi gjennom et eksternt opplæringsfirma. De to neste lærlingene ønsket ikke å være en del av et slikt eksternt opplegg, dermed utviklet vi vår egen læringsmodell og påtok oss totalansvaret for opplæringen i egen bedrift. Et stort ansvar, men også en viktig måte for bedriften til å holde seg faglig oppdatert og sørge for å videreføre riktig og god kunnskap.
Hovedkriteriet for å ha en læring, er at bedriften har en administrativt ansvarlig person og en faglært som er ansvarlig for den daglige oppfølgingen.
Lærlingen kommer som regel rett fra videregående skole og er 17-18 år. For mange er dette første møte med arbeidslivet og en tøff overgang fra et beskyttet liv. Utgangspunktet kan være ganske ulikt, noen er veldig motiverte og gleder seg til å lære masse, andre er skoletrette og har egentlig havnet i faget uten å vite hva det innebærer av praktiske krav i selve jobben.
Erfaringer
Vi opplevde alle avskygninger i vår bedrift. Mange gode vandrehistorier oppstår. F.eks om den som stadig kommer for sent og har de mest kreative unnskyldningene, eller en som alltid starter dagen med å lage seg frokost på jobben. En annen blir trett av å stå etter to timer, og noen påstår at de ”aldri har hørt om hollandaise saus”. Flere synes ikke det er særlig kult å måtte vaske kjøkkengulvet hver dag før de går hjem.
Som regel følger en periode frem mot jul med tett oppfølging, mye disiplin, en del tilsnakk, og mange diskusjoner med de unge. For bedriften er det veldig viktig å ha en klar linje, et sett med rutiner og regler og et våkent øye på avvik. Selv om det oppleves som frustrerende for en leder, er jeg overbevist om at det er godt for bedriften i det lange løp å bli minnet på rutinene, og kunne besvare de mange spørsmålene som kommer, f.eks ”Hvorfor et det så nøye med hygiene?”
Neste fase
Etter hvert kommer en til neste fase der lærlingen går over til å bli mer nysgjerrig og får prøve seg ut på de ulike stasjonene i et kjøkken. Nå gjelder det å ha tålmodighet og holde på kravet om kvalitet. Er ikke resultatet bra, blir det enten personalmat, eller rett i bøtta. Ingen middelmådighet tåles. Vi gir ikke ”halv pris på lærlingmat” i en restaurant, her skal det øves til resultatet er godkjent av kjøkkensjefen.
Innimellom all praksis skal eleven lese teori og matche det med praksis. Derfor snakkes det mye om mat, råvarer, metodikk og teknikk i et kjøkken. Under lærlingetiden forventes det at eleven skal tilegne seg kunnskap og observere teknikker, ikke eksperimentere selv. Kokkefaget er likevel svært kreativt, og den som har fantasi, kan legge grunnlaget for det som skal bli ens egen stil. Bedriften setter pris på initiativ, men i første omgang på fritiden. På jobb skal man følge opplegget.
Læretiden for en kokk eller servitør er to år, og på slutten skal eleven beherske alle faser av faget. Våre lærlinger fikk også besøke flere av leverandørene, og vi ordnet også med utplassering hos slakteren vår. De siste to-tre månedene går mye tid med til å trene seg til fagprøven og når dagen kommer, er det alltid full backing fra hele staben. Jeg har flere ganger vært til stede under fagprøven som ”gjest” og spist maten som er tilberedt.
Etter to års skolegang og to års læretid, kjennes det ekstra godt å stå der med fagbrevet som bevis på at opplæringen er godkjent. Mange tror at de nå kan alt, men i virkeligheten er det nå den egentlige opplæringen starter! Tilbake i bedriften som ferdig utlært kokk, skifter klimaet for de fleste. Nå øker kravet til ytelse og det er tid for å vise hva man har lært.
Resten av karrieren er opp til den enkelte, men bedriften har bidratt til at nok en kokk er ute i arbeidslivet og bringer fagkunnskapen sin videre.
En vinn-vinn-situasjon for alle parter!
